Katarinas verden 2.

Akk. Jeg står opp og modern roper på meg. Jeg hater å stå opp og høre stemmen hennes, men det er spesielt ille i dag. Jeg har visst glemt å ta p-pillene mine og hun virker bekymra. Jeg sender Petter ut vinduet og venter en stund. Merker fort at vi hadde mensensex og føler meg umiddelbart ganske skitten. Det er størkna blodflekker over hele dyna og mamma er på vei opp. Jeg skynder meg til døra og låser den, mens jeg multitasker med å fjerne gårsdagens festsminke og det å komme på en god idé for hva jeg skal gjøre med dyna.

Det banker på døra. Modern har tydeligvis hørt noe. Hun skriker, men jeg bare ignorerer henne for øyeblikket. Jeg bestemmer meg raskt for å bare fjerne dynetrekket. Oi. Faen det var flaks. En ubrukt kondompakke faller ut av dyna i det jeg rister av trekket. Jeg skynder meg med å gjemme den i smykkeskrinet.

Modern står fremdeles å roper utenfor døra. Jeg er snart klar til å ta i mot dagens skyllebøtte. Det er samme leksa hver gang. "hvor var du i går?" "vi sa du skulle være hjemme før tolv?" "drakk du sprit?". Jeg har heldigvis et eget toalett på rommet så hun er heldigvis ikke klar over hvor mye jeg vrengte magesekken min i går. Ihvertfall ikke enda. Det lukter ikke godt.

Jeg tar tak i hårsprayen og skyter et par doser ut i lufta og i noen sekunder inn på badet før jeg tenner litt røkelse. Det lukter fremdeles styggt. Jeg åpner døra.

Ikke et sekund senere får jeg høre alt galt jeg har gjort igjennom hele tenåringstiden min. Unnskyld mamma, jeg ekke søt og fire år lengre. Deal with it.

Etterhvert kommer pappa opp. Pappa er alltid greit å ha med å gjøre. Det er bare å se litt på han og spille litt uskyldig så smelter han. Han har ikke en gang klart å være sur på meg sammenhengende i over et minutt noen gang tidligere. Redningen er på vei.

Pappa er selvfølgelig instruert av modern til å fortelle meg noen lekser han også. Skulle bare mangle at han fikk kjefte litt på meg etter å ha hørt på sutringa til modern i hele natt mest sannsynlig. Jeg bare nikker på hodet og ignorerer alt de sier.

Endelig er det fri bane til badet. Lillebror er ferdig med å leke sjørøver i badekaret og jeg kan endelig få vaske av meg den skitne følelsen av mensensex. I det jeg trasker inn på badet fanger jeg et blikk av meg selv i speilet. Det ser ikke lovende ut. Jeg bestemmer meg for å ikke se i speilet igjen før jeg er ferdig med å vaske meg selv.

Mamma sitter i stua å griner og snakker om hvordan hun ikke har kontroll over meg. Jeg får litt dårlig samvittighet, men blir samtidig litt provosert av det konstante ønsket om kontroll. Im not a friggin robot likzom.

Har enda ikke sjekka mobilen. Det mest interessante er å se på utropene etter at klokka passerte to-tre. Husker nemlig ikke stort av hva som skjedde etter det.

Kommer meg ut av badekaret og får ført på litt overall sminke. Jeg er en hel person igjen. Ikke en halv eller en tredje del. Jeg er hel. Sminken må være guds gave til kvinnen om en slik skapning noen gang har eksistert. Om ikke så var personen som oppfant sminken gud. Min gud.

Jeg tar på meg Dolge & Gabbana-buksa mi. Den kosta 2400 spenn. Det var heldigvis pappa sine penger og ikke mine. Den får meg til å se bra ut så jeg klager ikke. Lurer på hvilken topp jeg skal bruke. Jeg tar på meg den knæsjrosae. Håret trenger litt preparering. Jeg skyter det opp i en stor løvekam med hårsprayen. Endelig. Jeg er meg selv igjen.

Jeg ringer Nina for å høre om hun vet hva som skjedde i går. Hun begynner først å le når hun tar telefonen. Aldri et godt tegn. Jeg spør hva hun ler av og hun forteller meg om noen bilder som ligger ute på facebook. Jeg håper på det beste og springer opp til dataen for å sjekke dem ut. Det er heldigvis ikke noe ille, men jeg klina visst med flere enn Petter i går. Faen. Nå tror sikkert alle gutta at jeg er en hore. Ihvertfall Petter. Herregud.

Jeg oppdaterer statusmeldingen min i fra "PARTYYYYYYYY!!!" til "Bakrus :(". Føles som jeg kasta en mynt opp i lufta og har landet på den andre siden. Jeg ser ut vinduet. FAEN PETTER! Jeg sa jo at du skulle fjerne den stigen. Herregud. Modern gikk akkurat ut døra. Hun kommer garantert opp for å stille flere spørsmål nå.

JEG HATER DEG MAMMA! JEG HATER DEG! KOM DEG TIL HELVETE UT AV ROMMET MITT! JEG ORKER IKKE Å DISKUTERE MED DEG! DU ER BARE HELT UMULIG UANSETT.

Begynner å få vondt i hodet. Må snike meg ned å finne skuffa med paracet i. Hvorfor kunne jeg ikke ha tenkt på dette før.

Pappa kommer opp trappa. Jeg kan høre det på fotskrittene. Modern kommer som en snikende tiger, mens pappa oppfører seg mer som en brølende bjørn. Det er ganske greit. Foretrekker å vite når det er folk på vei til rommet mitt. Jeg lukker vinduene på dataen med bildene i fra i går.

Pappa spør meg om formen min. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, men han legger uansett en pakke med paracet på pulten min. PAPPA ER BEST.

Lillebror er nesten like bråkete som pappa når han er på tur opp trappa, men vesentlig raskere. Før jeg vet ordet av det er han rundt å snoker i alle sakene mine på rommet mitt. Jeg roper at han skal komme seg ut, men dette fungerer bare som energigivende kommandoer til å fortsette å ramponere rommet mitt i et enda høyere tempo.

Jeg reiser meg opp og tar tak i ham. Hiver ham ut døra. Han slår hodet i dørkanten og begynner å gråte. TAKK. Akkurat hva jeg trengte. Nå kommer modern til å mase på at jeg skal være så mye mer voksen igjen.

JEG HAAAAAATER LILLEBROR OG DEN JÆVLA SUTRETE SIPINGA HANS.

Jeg bestemmer meg bare for å låse døra resten av dagen. Tenne noen lys og ta på meg øretelefonene. Familien må blokkes ut. Jeg orker ikke mer.

Alanis Morisette - That I would be good

Det er det siste jeg husker før dagen drifter ut i historien. Jeg skal aldri drikke igjen, men det er fest hos Petter i neste uke. Den MÅ jeg bare være på. Håper han ikke ser bildene....