De farlige MMS-meldingene.

TV2-reporteren Fredrik Græsvik hadde en ubehagelig opplevelse her om dagen. På grunn av en tegning av Muhammed (hvor det i teksten under står at det ikke er Muhammed) i adressa ble han utsatt for trusler om vold i fra noen lett påvirkelige unger i Peshawar (Pissvær?). Det hele utartet seg på følgende måte: Dagen før hadde Græsvik fått tilbud i fra mange av guttene på den muslimske skolen om at de var mer enn villig til å ligge ved siden av ham om natta.

Quote [db.no, Fredrik Græsvik]:
"Før vi la oss kranglet de om å få sove ved siden av den norske journalisten, idag tidlig kranglet de om å slippe til for å gi meg en skikkelig omgang juling"

Dagen etterpå hadde derimot pipen fått en annen lyd. Nå ville plutselig ingen kose med journalisten i fra Norge og nå var han plutselig blitt hatobjekt nr.1. Man skulle tro Græsvik hadde et alibi for dagen når tegningen ble publisert, men dette var tydeligvis ikke godt nok for de muslimske guttene.

Quote [db.no]:
"Diskusjonen hadde vært ivrig, men gemyttelig. Da Græsvik våknet i morges, hadde imidlertid én av elevene blitt tilsendt Adresseavisens Muhammed-tegning via mms"



MMS'er har i økende grad begynt å jobbe i mot oss her i vesten. Disse uskyldige mobilkameraene har satt mang en europeer i fare for lynsjing. Græsvik vil veldig gjerne skylde på avisene i Norge, men det er åpenbart for meg ihvertfall at det er den globaliserte verden vi lever i som må bære ansvaret. For ti år siden ville ingen ha reagert på noe som sto i Adressa nedi Peshawar. Så hvorfor skjer dette nå? Jo fordi telenor, netcom og andre norske telefonoperatører velger å tjene 5 kroner på en MMS framfor å beskytte våre landsmenn rundt omkring i Midt-Østen.

Jeg kan forsåvidt til en viss grad respektere muslimenes ønske om å ikke avbilde Muhammed. Det er et modig steg jeg egentlig ser fram til at de kristne snart gjør med Jesus. Forskjellen på disse religionene med utgangspunkt i Abreham er at den ene religionen ønsker å presse inn ansiktet av sin favorittfigur overalt, mens den andre religionen vil gjemme bort sin. Det kan således forsvares at vi bør ha mer respekt for den kulturelle verdien av Muhammed enn Jesus.

Det jeg derimot har et problem med å respektere er hvordan disse bildene av Muhammed blir brukt som et påskudd for å skade uskyldige mennesker. Det bør også taes i betraktning at når man tar med seg sin religion til et annet kontintent med helt andre kulturelle verdier (se: sekulære), så bør man respektere retten til å ikke være enige om alt. Så lenge en religion opphøyer seg selv over andre menneskegrupper får det straks en litt bitter bismak å støtte deres ønske om å respektere Koranen og Muhammed. Regler som tilhører en religion tilhører ikke mennesker utenfor den gitte religionen. Hadde de gjort det hadde vi alle i praksis vært muslimer og det er vi jo ikke.

Quote [db.no, Fredrik Græsvik]:
"Jeg har tidligere sagt at Vebjørn Selbekk burde reist til urolige områder selv for å forsvare sin rett til å trykke karikaturtegningene. Det bør tegner Henriksen og redaktør Blix også gjøre. Mens de sitter trygt bak sine tegnebord og redaktørpulter hjemme i Norge, er vi altså andre som befinner oss i fare på grunn av deres handlinger"

Opplysning:
Det er lite rasjonelt å dra en direkte korrelasjon i mellom "hatet" i mot vestlig kultur (se: Demokrati, ytringsfrihet) og voldelige handlinger utført i mot uskyldige mennesker som en respons i mot karikaturer som er laget av individer. Vi kan selvfølgelig diskutere graden av demokrati og ytringsfrihet i Vesten, men det er ubestridelig mer frihet her enn i teokratiene i Midt-Østen. F. eks møter blitzere ofte batonger når de er ute å demonstrerer uten at noen er spesielt kritisk til det i media. De to største partiene i Norge (Ap, Frp) setter også mye av dagsordenen selv om det er åpent for alle å stemme på Kystpartiet og DLP (Det Liberalistiske Parti). Mye grunnet sitt rotfeste i medias søkelys som er essensielt for å oppnå politisk innflytelse.

Poenget må uansett være at et teokratisk styre i et muslimsk land ikke har gyldighet utover sine egne grenser. Det er ingen i Iran som får norsk lov på nakken når de steiner homofile og derfor blir det like lite rasjonelt å påstå at deres lover om avbilding av Muhammed skal gjelde oss. Dette handler om nasjonal suverenitet. FN's flyktningekonvensjoner er et gode for krigsherjede befolkninger og ikke et påskudd for å innføre Sharialover i Norge (Ikke at jeg tror det kommer til å skje).

De rebelske muslimene burde også ta hensyn til sine landsmenn som bor rundt omkring i Vesten når de reagerer på noe som skjer utenfor sine egne landegrenser. Ved å angripe vestlige turister, journalister, hjelpeorganisasjoner og innbyggere så bidrar de kun til å bygge opp et hat på begge sider. Det er ikke slik Græsvik framstiller det at de eneste som har rett til å bli sint er muslimene og at mennesker i Vesten bare skal godta konstante trusler om reprisalier på bakgrunn av det enkeltindivider står for. Det er selvfølgelig slik at de kulturelle forskjellene her gjør det vanskelig for oss å forstå hverandre, men respekt burde i denne instans handle om å respektere andre lands suverenitet over sine egne mediakanaler og innbyggere.

Når Irans president kaller Holocaust for en myte er det sikkert mange jøder som blir provoserte, på samme måte som mange palestinere sikkert blir provosert av Israelsk okkupasjon. Allikevel er det ikke jødenes feil at statsledere i Israel bestemmer seg for å gå til militære aksjoner i mot sine naboer, på samme måte som det ikke er alle muslimers feil at militante muslimer sender selvmordsbombere og raketter inn i Israel. I utgangspunktet mener jeg det var et feilgrep å sende jødene til den mest betente plassen de overhodet kunne finne, men når det er gjort er det kanskje på tide å begynne en slags forsoning.

Det er uansett ikke redaktører eller karikaturtegnere i Norge sin oppgave å reise rundt i betente deler av verden å utsette seg selv for fare. Deres oppgave er å male et bilde av verden i Norge og ikke å male et bilde av verden for teokratiene i Midt-Østen. De som velger å utsette Græsvik og andre for fare på bakgrunn av noe som skjer utenfor sine landegrenser har det hele og fulle ansvaret for det selv.

Quote [db.no, Fredrik Græsvik]:
"I kjølvannet av tegningene i 2006 opplevde jeg ganske mye. Jeg er vant til at norsk tilstedeværelse skaper problemer på jobb. I Gaza var det noen som ville ta livet av meg, da jeg som norsk reporter kom og ville snakke med dem om hvordan de opplevde karikaturtegningene. Jeg ga dem på en måte hodet mitt på et fat, men det gikk bra"

Opplysning:
Her påpeker du forsåvidt selv hvorfor du befant deg i en farlig situasjon. Du kom dit som en vestlig reporter for å få hørt deres sidet av saken. Du la hodet ditt på et fat som du selv sier. Når du så ble truet på livet var det en situasjon du selv hadde satt deg i. Journalister har opp igjennom historien ofte vært utsatt for farlige situasjoner for å dekke begivenheter som krig, naturkatastrofer og lignende. Å være utenriksjournalist er ikke den tryggeste jobben i verden og det burde du vært klar over i utgangspunktet. Det blir for dumt å si at aviser i Norge gjør verden farligere. Verden kan være et farlig sted dersom grupper av mennesker lar noe gå utover uskyldige.

Quote [db.no, Fredrik Græsvik]:
"Poenget mitt er ikke at man skal la være å trykke karikaturtegninger. Hadde de sagt at de hadde trykket en karikatur av Muhammed, hadde jeg forsvart det. Men når man setter norske liv i fare, må man ha tenkt seg godt om. Det tror jeg ikke Adresseavisen har gjort"

Opplysning:
Det er ikke Adresseavisens oppgave å tilfredstille sinte muslimer i Midt-Østen. Medias oppgave er å være samfunnskritisk. Dersom denne samfunnskritikken skal ties til døde på bakgrunn av at man setter liv i fare vil hele grunnlaget for ytringsfrihet og medias tiltenkte rolle falle i grus. Det vil alltid være noen som blir provosert av kritikk. Om en journalist skriver kritisk om nynazister og en gruppe nynazister truet med å drepe han eller noen andre journalister på bakgrunn av dette, betyr det da at journalister ikke burde kritisere ekstremister? Burde slike grupper få VETO-rett om hva som er greit og ikke greit å skrive om? Journalistik er farlig for de som ønsker å tie andre, men skal man da respondere med å la seg tie?

Det kan argumenteres for at jeg ikke utsetter meg selv for fare med å skrive om mine meninger, men betyr det at jeg ikke har rett til å mene noe offentlig? Må jeg danse naken igjennom Teheran med tegninger av Muhammed for å beskytte deg i fra å bli et uskyldig offer for min kritikk av religion?

Burde Galileo Galilei ha holdt kjeft om at jorda var rund for å unngå inkvisisjonen?