La ut baby på eBay.

Jeg fatter ikke helt hvor den moralske krisen oppsto rundt det som åpenbart var en velment spøk i fra det tyske paret.

Quote [db.no]:
"Nesten ny baby til salgs, da han er blitt for stor for meg. Dette er en guttebaby, drøye 70 cm lang"

Opplysning:
Ingen seriøse undergrunnskriminelle ville i sitt rette sinn valgt å legge ut salg av barn på eBay. Det framstår for meg som så lite sannsynlig at en hver person som er villig til å tro det sannsynligvis har et større behov for enn psykologisk vurdering en moren til dette barnet.

Quote [db.no]:
"Merlin (7 mnd) har nå blitt omplassert til en klinikk, og moren Tanja må i neste uke gjennom en psykiatrisk evaluering."

Opplysning:
Vi trenger sannsynligvis en debatt rundt omkring hva vi bør og ikke bør selge på internett. Være det seg "Mellomnavnet" sitt til et kommersielt selskap eller en kjendisdate. Det blir stadig vekk mer vanlig å selge det personlige/private. Kreative påfunn får stadigvekk overskrifter i de tabloide avisene som sannsynligvis bidrar til å opprettholde denne formen for idémønstring. Noe vi som regel ler av og finner underholdende når f. eks Lasse på 18 år nå heter Lasse Nøff.

Når det denne gangen omhandlet et 7 måneder gammelt barn kokte det plutselig over for den gemene hop. Først og fremst kan det være på sin plass å nevne at samfunnet vårt allerede inneholder adopsjonsbyråer, surrugatmødre og Angelina Joulie. Så å bli sjokkert over at noen la barnet sitt ut på eBay blir etter min oppfatning tilsynelatende lite gjennomtenkt. Å tro at et barn på syv måneder vil lide av en slik spøk hverken nå eller i framtiden er på grensen til banalt. La oss hypotetisk sett se for oss at noen faktisk kjøpte barnet over eBay og et adopsjonsbyrå ble kontaktet i ettertid for å konkretisere og offentliggjøre kjøpet. Ville dette vært så mye mer moralsk forkastelig enn å tvangsgifte dattera si inn i en rikere eller like velstående familie før hun når puberteten? Det er vel mange velegnede foreldre som ville vært interessert i å betale en surrugatmor en viss sum for å bære fram et barn. Ble denne tankegangen plutselig moralsk forkastelig i det barnet kom ut av livmoren og hadde spist sin siste morskakelønsj?

Så i utgangspunktet er ikke dette ille, men når det atpåtil er en spøk blir det nesten for dumt å behandle det som en straffesak. Det enkleste hadde vel bare vært å be moren ta vekk annonsen, men om formålet er å lage en normativ regel som tilsier at du ikke skal spøke om salg av barn på internett, så er det forståelig i forhold til en prinsipiell debatt om hva nettauksjoner egner seg til å bli brukt til, men å anse dette som en alvorlig forbrytelse i mot menneskeheten blir nærmest latterlig i sammenligning med alt vi faktisk lar kulturelt nedarvete skikker få komme unna med.

Samfunnet framstår i mine øyne som i stor grad latterlig i måten de fordømmer en åpenbar spøk og ikke isteden har sympati for en mor som har blitt fratatt barnet sitt over noe som først og fremst ikke er så alvorlig og som for det andre ikke var ment alvorlig. Det er ille nok at du ikke kan dra av en spøk på flyplassen uten å ende opp på Gutanamo Bay. Om ikke internett skal overvåkes og reguleres av de samme folkene som tror du kan kapre et fly med en colaflaske.